Patriotisme er fascinerende saker. Jeg er fortsatt relativt ny her på Gjøvik. Jeg har bosatt meg slik at jeg har utsikt utover Mjøsa. Dette er den største innsjøen i landet. Det er også den 4. dypeste og de som er herfra er ikke bare stolt av Mjøsa, men begynner vi å snakke om Skibladner – da lyser det av stolthet fra flere av dem. Denne gamle hjuldamperen fra 1856 som hvert år har sin rute mellom byene ved Mjøsa og de andre tettstedene rundt her. Jeg har reist med Skibladner i barndommen, men ikke tatt turen enda i løpet av de to somrene jeg har bodd her på Gjøvik. Men i år kjente jeg en stolthet for Skibladner. Vi hadde gitt bort et gavekort for 2 på dette skipet og da vi fulgte dem til kaia for å vinke farvel, så kjente jeg på en stolthet for Skibladner, for byen Gjøvik. Det kom overraskende på. Det er klart jeg skal ta turen en dag!    

Skibladner legger til ved kai hver kveld her i Gjøvik. Den ligger også i Gjøvik hver vinter når det er utenfor sesong. Den har et fint hus der den ligger i ly for vinterstormene når Mjøsa er is- og snødekket. Og hver vår kan jeg se den trene før sesongen starter opp igjen. Ut fra Gjøvik setter den fart mot Helgøya, for så å ta en runde tilbake igjen til Gjøvik.

I sommersesongen fylles båten opp med turister som vil ha seg en tur med Mjøsas hvite svane som den også blir kalt. Og Gjøvik – vi har en svane i byvåpenet vårt – så her er det en naturlig kombinasjon. Restauranten serverer laks og jordbær, det er tradisjon over denne menyen. Så legger båten til ved de ulike byer og tettsteder før den avslutter i Gjøvik, der den ligger til kai på natta.

Jeg savner kysten. Vi har bodd i Tønsberg tidligere og livet ved kysten er ganske annerledes. Der er det båttrafikk på en annen måte, der er det salt sjø og en mulighet til å «reise hvor man vil» hvis man setter ut fra kai. Det er lite annen rutegående trafikk her i Innlandet. I Mjøsa, som noen her kaller for fjorden, er det mer avgrensning i hvor langt man kan reise. Prøysen brukte en «sprøkken» holk – det er kanskje ikke så dumt, man skal ikke så langt når det er Mjøsa det er snakk om. Båteiere med fritidsbåter på Mjøsa oppfører seg annerledes enn ved kysten. Regner det, eller er dårlig vær på annen måte – ja så lar de båtene ligge og finner på noe annet. Og hvis båthavna er ganske tom, været er bra, og været plutselig skifter karakter – ja så kommer de fleste «pilene», i den grad en båt kan pile da. De legger til i havna. Ingen grunn til å utfordre været. Det er ikke så langt hjem.

Om jeg skal ha båt på Mjøsa? Ja det er mange som spør meg om det. Jeg avskriver ikke muligheten, men det haster ikke. Jeg skal reise en tur med Skibladner først i alle fall, det er helt sikkert. Man må ta ting i tur og orden.