Jeg kjente meg skikkelig «happy» i går. Lykkelig rett og slett. Følelsen kom «over meg» på slutten av arbeidsdagen. Det var ikke fordi det var fredag. Vanskelig å karakterisere det. Den uken jeg er i ferd med å legge bak meg har vært fylt med mange spenningspunkter. Jeg har hatt mange møter og samlinger. Kalenderen har vært proppet. Jeg liker ikke å si at jeg har det travelt (hvorfor vet jeg ikke helt). Jeg har også hatt noen, «dette er første gang jeg gjør opplevelser», som sokneprest. Det fører til ekstra skjerpings fra meg selv. Jeg er godt forberedt. Uken skal avsluttes på søndag med konfirmantmesse. Alle konfirmantene mine kommer på gudstjeneste sammen med sine foreldre og foresatte og det er den siste gudstjenesten de skal bidra på før konfirmasjon om 3 uker. Jeg har vært så spent på hvordan det kommer til å gå og jeg har gruet meg litt – men i går, utpå dagen så gleder jeg meg til gudstjenesten. Dette skal bli kjekt.

Teksten jeg har plukket ut er om Jesus som helbreder den lamme mannen. Han som ble båret fram for Jesus av vennene sine. De firte han rett og slett ned fra taket, så Jesus fikk han rett i «fanget». Han ble båret dit, men kunne gå hjem igjen selv. Vennene slapp å bære han hjem. Når barn døpes i kirken vår bæres de fram til døpefonten (det er i alle fall vanligst). De bæres fram til den hellige dåp. Jesus bærer våre synder på sine skuldre, han tok alt på seg når han døde på korset.

Og denne uken er jeg blitt båret gjennom bønn. Det er jeg så takknemlig for. Jeg vet at noen i menigheten ber for meg, som er presten deres. Jeg vet at venner ber for meg, og selv legger jeg dagene i Guds hender. Det er grunn til å være «happy» og takknemlig. Jeg kjenner på en rik velsignelse. Jeg får være nær Gud og være i hans tjeneste. Det er grunn til å telle sine velsignelser og få være «happy».

Salme 786: «Jeg er trygg hos deg. Jeg får be til deg. Jeg får lovsynge ditt navn. Du har tid for meg når jeg søker deg, min Herre, min Gud.» Dette er en fin salme som passer ikke bare «for de minste». (Den er plassert slik i salmeboken). Den gir perspektiv om å bli båret gjennom livet.

Istedenfor å kjenne meg kjempesliten etter så mye program, har jeg fått påfyll. Jeg ser fram til de neste dagene med glede, for det er så fint å være prest på Gjøvik. Det er så fint å være «happy» noen dager til, og bli båret videre.