Jeg er ny her, i Gjøvik. Jeg prøver å orientere meg i samfunnet her, bli kjent med området, menneskene, kjøremønsteret, butikkene, kulturen, geografien. Jeg kan språket, jeg forstår det de sier, jeg også er norsk, men en del av dem snakker annerledes enn meg. Det er mange dialekter samlet når vi har lunsj på jobb, men de fleste er fra området, så de trives nok her de mer «innfødte». Her ved Mjøsas bredder. Jeg får sympati og kjenner fellesskap med dem, med det som er bra her. Jeg jobber i den beste menigheten, Engehaugen, det er det ingen tvil om. Folk er imøtekommende og hyggelige. De som ikke hører menigheten til, sier at i Engehaugen, der er det bra å være. Og det høres jo hyggelig ut. Det er noe å bygge på.

Jeg kjenner at jeg har lyst til å heie på det som er bra her. En dag da jeg kom på jobb observerte jeg Lefsebussen utenfor KIWI som er i første etasje på jobb. Gjøvik-lompa er jeg allerede blitt en fan av. Gode, litt tykke lomper. Laget på Engers lefsebakeri på Gjøvik. «Bakt av kvalitetspoteter siden 1954». Her er det kvalitet i generasjoner! De er suverene til pølser. De revner ikke slik lompene fra andre produsenter gjør. Gjøvik-lomper får man ikke tak i, der jeg har bodd hittil. Ja det er mye bra med poteter. Dessuten har vi noe som heter Rund-kiosken. Den ligger Jernbaneparken, midt i sentrum. Der legges lompene nedi brødet. Ikke over pølsa, men under. Det er visstnok spesielt for Gjøvik å gjøre det på den måten. Det sies at hvis du ba om å få pølsene servert på denne måten i Oslo var det et bevis på at man var fra Gjøvik. Nå er det nesten ingen pølseboder igjen i Oslo, men på Gjøvik!

«Alle» går på ski her. Det må nok jeg også etter hvert, men nå venter jeg på våren. Jeg fikk høre om sikre steder for blåveis på kirkekaffen i Engehaugen, sist søndag. Det er litt tidlig å begynne å kikke etter dem her, det er fortsatt 40-80 cm snø på flatmark. Men med plussgrader noen dager nå, så skjer det saker og ting også der. Jeg har tradisjon med å legge inn blåveisbilder på Facebook, det skal jeg fortsette med, men jeg får vente litt og glede meg over at snøen smelter og at det er gode skiløpere fra området her. De heier jeg på, samtidig som jeg heier på lompene, våren og Engehaugen menighet. Å heie på noen gjør at jeg ser framover, særlig langt bakover ser jeg ikke heller, jeg er ny her i Gjøvik.